Klipp fra aviser
Aftenposten 18 jan 1935
Stor-Oslos reguleringsplan.
Generalplanen fremlagt av reguleringschef Hals i Handelsstanden igår.
Ni forstadsbaner og fem hovedveier med spesielle kjørebaner for hurtigtrafikk. Stor-Oslos 
fremtidige utviklingslinjer samlet i trafikk- og bebyggelses-direktiver.

Utsnitt sakset:
Rundt Lutvann og Nøklevann, oppover Nordmarken, omkring Løkkebergseter,Slåtengen og Stovivann er store strekninger alt ervervet ved kjøp eller sikret mot bebyggelse som nedslagsfelt. Disse områdene må sikres for fremtiden som naturpark. De er dessuten foreslått utvidet på en rekke steder, blant annet omkring Heggelivann og Kolsåspartiet.
Aftenposten 29 juni 1946
Aker formannskap - tyske militæranlegg ved Lutvatn

Formannskapet er enig i at det stilles nødvendig beløp - ca kr. 15.000 - til disposisjon for anlegg av hypoklorittanlegg for kloring av vannet fra Aker vannreservoar - Lutvatn.

Da anlegget gjøres nødvendig som følge av militærvesenets bebyggelse innen Lutvatnets nedslagsfelt pålegges militærvesenet å betale kommunen et årlig bidrag på kr 2.000 som utgjør militærvesenets andel av kommunens årlige driftsutgifter ved anlegget.
   Militærvesenet pålegges å flytte en lemmebrakke ut av nedslagsfeltet, samt å fjerne de avfallshauger som ligger spredt utover i terrenget og anskaffe tette beholdere for søppel og avfall og sørge for regelmrssig tømming av disse.
   Etter vannverksjefens påvisning må militærvesenet foreta stengning av et par vannsig i nærheten av bebyggelsen. Vannsiget kan stenges ved anlegg av mindre jorddammer.
Her ses militærleiren og enden av Lutvannet ovenfra.
Aftenposten 16 des 1947
Luftforsvaret legger sterk vekt på grundighet i utdannelsen.
   Laboratoriet har avløst auditoriet.

"En moderne krig vinnes i loboratoriene og fabrikkene" er et slagord som man stadig hører. Selv om det her er tatt vel kraftig i, så er det ikke tvil om at de tekniske hjelpemidler, som i dag står til en militær sjefs disposisjon er høyt utviklede, men også meget kompliserte instrumenter. Det stilles derfor i dag meget store krav til soldaten som skal betjene våpnene. Enten han skal bruke dem i kamp eller han skal holde dem i førsteklasses stand, kreves det en grunndig utdannelse. Oså i vårt forvar har man tatt konsekvensene av dette og det har derfor etter frigjøringen foregått en omfattende omlegging av soldatens utdannelse, særlig for spesialistenes vedkommende.
   Luftforsvaret er et av de våpen som er mest avhengig av spesialister og det er derfor naturlig at man legger sterk vekt på grundighet. Størstedelen av utdannelsen i Luftforsvaret foregår ved Luftforsvarets garnisonerende skoler. Utdannelsen av flyteknisk personell ved den tekniske skolen på Kjevik ved Kristiansand, utdannelsen av sambandspersonell ved Sambandsskolen ved Lutvann i Østre Aker og utdannelsen av luftpersonell ved flyskolen på Gardermoen.
   Imidlertid har Luftforsvaret også behov for  å utdanne en rekke andre kategorier, som man av forskjellige grunner ikke kan henlegge til forannevnte skoler. Utdannelsen av disse er derfor henlagt til Luftforsvarets flystasjoner og spesialavdelinger.
   Under en rundtur  på Luftforsvarets Sambandsskole forteller sjefen, major Nicolaysen blant annet at den tekniske utviklingen har gjort skolen nødvendig. Det gjelder å holde forbindelsen både mellom flyene og bakken og flyene seg imellom, mens de er i luften. I Luftforsvaret legges det den største vekt på det store ansvar sambandsfolkene har. Her må intet svikte.
   Sambandsskolen begynte allerede i juli 1945. På grunn av forholdene ble den til en begynnelse av mer improvisert  karakter, men siden januar 1946 er man kommet over i faste former. Det så ikke så rart ut, da skolen kom til Lutvann. Der var herjet stygt. Men etterhvert har man fått det hele så noenlunde i orden.
   Beliggenheten må sies å være gunstig. Og hele leiren ligger vakkert til.
   - Hvordan drives undervisningen?.
   - Den bygger på både sivil og militær erfaring. Til å begynne med la vi de britiske metoder til grunn tilpasset etter norske forhold, men vi er senere kommet mere og mere over til andre linjer. Det nye ved undervisningen er at vi har forlatt auditoriet og gått over til laboratoriet. Derved tvinges så og si hver enkelt elev til å sette seg så grundig inn i de apparater han skal betjene eller reparere, at han kjenner dem til bunns.
   Og en rundtur i leiren ved Lutvann viste at man hadde satt teorien over i praksis. Overalt hvor man kom i undervisningsrommene var elevene opptatt med sine forskjellige oppgaver. En som skal bli radiotelegrafist , satt med øreklemmene stramt over hodet og lyttet spent på morsetegnene, radioteknikeren gransket radioens kompliserte "indre", radarfolkene syslet med sitt og fjernskriverne sendte og tok imot. Ivrig og intens virksomhet overalt.
     Søkertallet til de kursene som holdes på Lutvann er så stort, at man har et godt utvalg blant gutter med god realartium eller realskole med god praksis, når det gjelder radarteknikerkursus, radioteknikerkursus, radiotelegrafistkursus og luftnavigatørkursus. Men så har også den karen som har gjennomgått et av disse kursene og gjort sin militærtjeneste, gode chanser i det sivile liv. Når det gjelder de andre kurser, er søkningen like stor.
     Fra Lutvann gikk turen til Kjeller. Det er vel nu i omkring 30 år at Kjeller har ivaretatt Luftforsvarets tekniske tjeneste. Med avbrytelser under okkupasjonen - selvsagt. Etter en beskjeden begynnelse oppe på Sagene flyttet man over til Kjeller, og arbeidet ble satt i gang med omkring 30 mann. I parantes kan nevnes at flere av disse ennu er i arbeid, som meget dyktige spesialarbeidere.
     Kjeller fikk som kjent en hard medfart under krigen. Den ble bombet av tyskerne til å begynne med. Så bygde tyskerne sitt eget anlegg der oppe, som de allierte hilste på med bomber. Det var derfor ikke stort igjen da Luftforsvaret overtok etter frigjøringen, men det er utført et godt arbeid der oppe, og nu er man i full sving i lyse og rommelige arbeidshaller, hvor spesialmaskiner av alle slag reparerer og forbedrer, ikke bare militære fly, men også sivile. Går man gjennom hallene, ser man foruten militærflyene andre som bærer de sivile luftfartsselskapers og flyklubbers merker.

Aftenposten 9 mai 1949
Luftforsvarets Sambandskole innvier ny skolebygning.
Militær utdannelse som kommer soldaten til gode også i det sivile liv.

Det var stort frammøte i Luftforsvarets Sambandsskoles leir ved Lutvann i lørdags. Et nytt skolebygg ble åpnet og i den anledning møtte forsvarsminister Hauge, generalene Øen, Bull og Backer og en rekke andre offiserer som er knyttet til vårt luftforsvar.
    Vakrere og bedre ramme om en skole kan neppe tenkes. Herlig utsikt, for høyt og fritt ligger den. Ikke for langt og ikke for nær Oslo. De siste ordene er en soldats. En av de omtrent 200 karene som ligger der.
     Og skolesjefen, major Nicolaysen, sa det samme og han tilføyde blant annet i sin åpningstale av det nye skolebygg, at skolen i grunnen ble startet i Canada, og satt i gang igjen i 1945 her hjemme. Oppgaven er å skaffe Luftforsvaret føsteklasses sambandsfolk. Det er meget nytt som må læres og derfor tar det tid å utdanne en fagmann. Men når han er ferdig har han også en utdannelse som kvalifiserer ikke bare som soldat, men også som sivil fagmann på sitt spesielle tekniske område. Når det gjelder utdannelsen går teori hånd i hånd med praksis. På den måte får man elevene til å holde faglige mål.
     Forsvarsminister Hauge erklærte det nye skolebygget for åpnet og uttalte blant annet i den anledning at det var utmerket at den militære utdannelse av spesialister kom soldaten også sivilt til gode.
     Dermed var den mer høytidlige del av innvielsen slutt og under en rundgang i det nye skolebygg og i leiren forøvrig fikk man et inntrykk av at man er på god vei til å tilrettelegge en god skole.
(Avisen har også bilde av den nye skolebygningen og av gjestene.)

Aftenposten 2 mai 1952
Luftforsvaret vil by ungdommen større muligheter.
Trenger personell av alle kategorier for å klare utbyggingsprogrammet til 1. juli 1954.

     Det har selvfølgelig vært en svakhet ved vervingen av befal til Luftforsvaret at rekruttene har måttet binde seg for to eller fire år. Det var et "ekteskap" hvor partene ikke kjente hverandre og som derfor ofte endte med "skilsmisse". Skal vi klare vårt utbyggings-program innen 1 juli 1954, må vi ha nytt personell av alle kategorier, og derfor må vi gi aspirantene anledning til å prøve våre fag før de binder seg. - -
     Det er sjefen for Luftforsvaret, generalløytnant Finn Lambrechts, som uttaler dette i en samtale med Aftenposten. Han peker på at det har vært en viss svikt i tilgangen på personell hittil. -
     De regulære vernepliktige vil heretter gjennomgå kurser på inntil et halvt års varighet etter et par måneders førsteopplæring. Deretter lar vi dem tjenestegjøre ute på stasjonene. Etter endt tjeneste kan man så binde seg for et 5-6 måneders kursus. Deretter kan interesserte gå inn i 2 års tjenestegjøring som sersjanter med en lønn på 7600 kr pr år. Ønsker man å fortsette utdannelsen utover dette, kan Luftforsvaret i dag tilby en rekke kurser både her hjemme og i utlandet, og som skulle gi den beste yrkesutdanning på de respektive felter.
     Vi mener og håper at denne ordningen skal gi alle anledning til å prøve seg i kortere tidsrom før de bestemmer seg endelig. Det står en rekke skoler til rådighet, og vi trenger både flyvende personell og bakkemannskaper. Særlig så vi at søkningen til sambandsskolen på Lutvann og våpenskolen på Lista ble bedre. Ellers har vi en teknisk skole på Kjeveik, og fra 1 juli neste år flytter vi utdannelsen av flyvende personell til Værnes ved Trondheim.
     Det har vært antydet et samarbeid mellom NATO-landene på enkelte utdanningsfelter?
     Vi har en komite som allerede har sitter sammen i flere måneder for å planlegge en fellesutdannelse av danske og norske aspiranter. Det er nokså nærliggende at f.eks. teknikere og flygere fra de to land utdannes sammen, og vi har forsøksvis et slikt kull i gang ved vår MTU (Mobil Training Unit) på Sola. Imidlertid må vi ha for øye det karriereprogram som vi heretter skal verve personell til. Det er således viktig at det blir kontinuitet i rekrutteringen. I dag har vi 600 mannskaper på forskjellige kurser i utlandet. Når vi om et år får kapasitet til å klare det vesentlige av utdannelsen her hjemme, må vi ha det fornødne mannskap. -
     Generalløytnant Lambrechts uttalte forøvrig at han var sterkt interessert i et nærmere samarbeid med sjøforsvaret. Når første utbyggingstrinn var ferdig, ville han forsøke å få opprettet en egen skvadron med direkte tilknytning til Marinen. Det blir i den forbindelse aktuelt med opprettelse n av en sjøredningstjeneste. Man håper  ved siden av helikoptere å få i tjeneste amfibier med stor aksjonsradius.
     Vi bygger trøstig videre på denne planen, særlig fordi den også får en meget viktig sivil misjon, sa generalløytnant Lambrechts.
Aftenposten 6 okt 1953
Velferdsbygg ved Lutvann er ferdig om vel ett år.

   Første byggetrinn av fritidsbygget ved Lutvann ved Oslo er beregnet ferdig om et eller halvannet år. Det er velferdsbygget som først blir ferdig, opplyser Mannskapsavisa.
   Til velferdsbygg i inneværende budsjettår bevilget som kjent Stortinget to millioner kroner til 11 forskjellige forlegninger og stasjoner. Planer og tegninger er utarbeudet og godkjent for de fleste fritidsbygg. De som fikk bevilgningen var Evjemoen, Starum, Lahaugmoen, Fredriksted, Horten, Måkerøy, Torås fort, Lutvann, Rygge, Ørlandet og Bodø.
Aftenposten 21 mai 1954
Radarbygg innvies på Lutvann 25 mai.

   Tirsdag 25. mai vil Flyvåpenet innvie det nye, store "radar-bygget" ved flyvåpenets Sambands- og Radarskole på Lutvann ved Alnabru. Skolen utdanner radaroperatører. Innvielsen vil bli foretatt av Flyvåpenets sjef, generalløytnant Finn Lambrechts.
Aftenposten 26 mai 1954
Stort fremskritt for vår sambandsteknikk.
   Flyvåpenets Sambands- og radarskole på Lutvann innviet moderne skolebygg i går.

Det store moderne skolebygget som er reist for flyvåpenets Sambands- og radarskole ved Lutvann i Østmarka ble innviet av sjefen for Flyvåpenet, generalløytnant Finn Lambrechts, igår. Flyvåpenet har dermed tatt et meget stort og viktig skritt fremover i utdannelsen av personell for radar- og sambandstjenesten, ja i det hele tatt for utrahøyfrekvent kommunikasjonsteknikk som hittil har savnet en moderne læreanstalt i Norge. Det er ikke slik å forstå at skolen som sådan kom til eksistens igår. Den har drevet sin virksomhet siden tidlig etter krigen, men hittil under tildels meget  utilfredstillende forhold i reparerte tyskerbrakker, levninger fra deres leir på Lutvann. Når man nu tar den nye skolebygningen i bruk, har man til rådighet lokaler og læremidler av høyeste klasse. I sin innvielsestale gav generalløytnant Lambrechts sin fulle honnør til skolens sjef, oberstløytnant H. Nicolaysen, og hans medarbeidere for et aldeles fortrinlig arbeide som har ført til at man nu er kommet meget langt fremover på det elektroniske området i Flyvåpenet.
   Det var virkelig fest over innvielseshøytideligheten; den store skoleavdelingen stilte på den ny-opparbeidede idrettsplassen like nedenfor "Radarbygget" med sin fane og med et aldeles ypperlig musikkkorps dannet av skolens elever på høyre fløy. Generalløytnant Lambrechts inspiserte avdelingen hvorefter den masjerte forbi med fanen og musikken i spissen. Tilstede ved paraden var blandt annet Flyvåpenets nestkommanderende, generalmajor E. Tufte Johnsen, sjefen for Luftkommando Østlandet generalmajor H. Jørgensen, Oberstene  Nybø, K. Østby, J. Høyer og A. Hagemann, distriksingeniøren oberstløytnant Ø.B. Stadheim og som representant for Marinen, sambandsinspektøren, lorlogskaptein Bjarne Christiansen.
   I sin tale ved innvielsen, omtalte skolesjefen, obertsløytnant Nicolaysen at skolen har sine røtter i de gamle Hærens og Marinens Flyvåpen og at man har nyttet erfaringene fra krigens tid og fra samarbeidet med de allierte for å nå det best mulige resultat. Vi er nødt til å utdanne folk med høy teknisk standard, sa han. I en slik skole forbyr det seg selv å fuske noe. Havarirapportene ville meget hurtig fortelle om skolen og dens elever hadde gjort sin plikt. Han omtalte også hvorledes skolen dyktiggjør elevene for det sivile liv. Der foreligger mange rosende uttalelser om elever som har fått ledende tekniske stillinger. Han takket distriktsingeniøren, FBK og arkitekt H.W.Rohde for det gode og solide bygg som han håpet ville bli til nytte for Flyvåpenet og samfunnet.
   I sin innvielsestale sa generalløytnant Lambrechts at Flyvåpenet er inne i en hektisk oppbyggingsperiode som fortsetter. Man kan si at dens styrke er blitt firedobblet på få år. Den sambandsmessige  og elektroniske sektoren i Flyvåpenet har vært den svakeste, nu tror jeg man kan si at den er den sterkeste takket være et aldeles fortrinlig arbeide som det utelukkende er skolen og dens ledelse å takke for. Hittil er det utdannet 500 sersjanter og dessuten ca 1000 vernepliktige som radiotelefonister, fjernskriveroperatører etc. Vårt behov er imidlertid ikke dekket, og det ble nødvendig å utvide skolen mens man planla den, sa generalen.
   Skolens elevstyrke er nu ca 250, men vil efterhvert stige til 500. Ved Lutvann bygges det for tiden også en moderne sykestue med kontorrum for lege og tannlege og en mannskapsmesse, og snart er mann ferdig med et svømmebasseng som også vil tjene sikkerheten mot brann. Et nytt depot er kommet under tak. Det er i det hele tatt liv og vekst i denne skolen som idag byr verneplikig ungdom en utmerket anledning til å lære noe for livet i de atten måneder de er inne til militær tjeneste.
Aftenposten 22 juni 1955
Arne Kotte - deltar i Forsvarets fotballcup.

Forsvarets fotballcup, hvor lag fra alle forsvarsgrener deltar, har i år samlet 63 lag. Det er det samme antall lag som ifjor. Landet deles opp i 8 distrikter, som hver kårer sin distriksmester. Senere spilles så kvartfinale, semifinale og finale.
   Det militære har flere kjente fotballspillere inne for tiden. Av kjente navn kan nevnes vår nuværende og tidligere landslagscenter, Arne Kotte, som spiller for Flyvåpenets sambands- og radarskole, Lutvatn og John Sveinsson som stiller opp for Flyvåpenets Overkommando.
   Kampene går greitt unna, første runde er allerede ferdigspilt. 2. runde vil ventelig være ferdig en av de nærmeste dager.
Aftenposten 14 juli 1956
Offisielt fra Statsråd - Forsvarsdepartementet.

Major Trygve Ringeide beordres som sjef for Flyvåpenets sambands- og radarskole, Lutvatn.
Aftenposten 6 juni 1957
Lutvann  -  en skole for alle i den elektroniske fagkrets.

     Et skoleår er snart slutt og tusenvis av unge gutter må begynne å tenke over hvilken fagutdannelse de skal velge. Den militære førstegangstjenesten skal også helst gjøres unna på en slik måte at den blir en del av den fagutdannelsen man må ta for å få et yrke. Det lar seg i svært mange tilfelle kombinere. Det er nok de færreste som ennu idag er klar over hvilke store muligheter for utdannelse Forsvaret byr de unge, men forståelsen er heldigvis i hurtig vekst. Og i Forsvarets Skolerekrutteringskontor på Akershus feswtning har man en instans som vil hjelpe og rettleie efter beste evne.
     Det skal alle være klar over at de såkalte "løsarbeidernes" tid er forbi. Både anleggsdrift og produksjon er det spesialister det spørres efter idag. Man må kunne noe. Og slik forholdene nu ligger tilrette, kan det bestemt sies at økonomiske forhold ikke er til hinder for at en evnerik ungdom kan få en god utdannelse i Forsvaret.
    
Midt i blinken.
     Hvis vi nå eksempelvis tenker på det elektroniske fagfeltet - radar, radio, fjernsyn, elektroniske regnemaskiner, elektronisk måleutstyr, automatisering av industrien - så vet vi at det er et fagfelt som er i rivende utvikling og byr meget store arbeidsmuligheter både nu og i fremtiden. Forsvaret har skoler som er midt i blinken for en slik utdannelse. Luftvernartelleriet har skole i Stavern, Marinen driver radio- og radarutdannelse i Hirten og på Mågerøy utenfor Tønsberg. Flyvåpenet på Lutvann like utenfor Oslo og Hærens Samband på jørstadmoen ved Lillehammer. La oss ved denne anledning se litt nærmere på Flyvåpenets sambands- og radarskole ved Lutvann på Alnabru. Oberstløytnant T. Ringeide er skole- og stasjonssjef.
Aftenposten 25-jan 1966

Spesialister fra Lutvatn.

   Luftforsvarets Befalskole for sambands- og radarpersonell på Lutvatn i Oslo avsluttet fredag i forrige uke et nytt spesialistkursus. Av de 61 elevene som fullførte kurset var det 3 som fikk særdeles i hovedkarakter, sersjant Ole Kristian Kristiansen fra Spydeberg, sersjant Gunnar Halvorsen fra Lillestrøm og vingsersjant Arthur Bjørseth fra Sola. Under avslutnings-høytidligheten ble forøvrig løytnant Jonas Seim fra Rælingen ved Lillestrøm tildelt to eksemplarer av sjefen for Luftforsvarets diplom for å ha oppnådd særdeles i hovedkarakter på to kurser - et sambandsoffiserskursus og et konverteringskursus for offiserer.
   Spesialistkurset har vart i 15 mndr og har omfattet følgende spesialistkategorier: Bakkeradio, Flyradio/jager, Flyradio/maritim, Radarsikte/jager, Nike radar, Nike rakett, Flysimulator F-104G og Radarsikte Super Fledermaus. Det er første gang det utdannes personell for de 4 sistnevnte kategorier.

Fra venstre Halvorsen, Hope og Kristiansen
Aftenposten 17-feb-1966
Besøk på Lutvatn av elektronikkens menn.

En rekke fremstående representanter for norsk industri besøkte i går Luftforsvarets befalskole for sambands- og radarpersonell på Lutvann i Oslo. Allerede ved ankomst kunne gjestene konstatere at skolen ligger i meget trivelige omgivelser "langt til skogs" (ovenfor Alnabru). Senere fikk man et godt bilde av selve skolevirksomheten gjennom en generell orientering og ved omvisning i klasserommene.
   Lutvann har en god klang blandt folk som skjønner seg på elektronikk her i landet. Unge menn med utdannelse derfra har ingen vanskeligheter med å skaffe seg gode stillinger når de er ferdig med plikttjenesten i forsvarsgrenen. Skolen er et viktig ledd i enutvikling av et norskt elektronisk miljø, den gir "know how" på et stadig mer betydningsfylt område. Derfor var det naturlig at toppsjefer innen vår elektroniske industri fikk anledning til med egne øyne å se hvordan undervisningen er lagt an.
   En av disse sjefer sa etter besøket at han virkelig var imponert over det systematiske opplegget for undervisningen og han understreket betydningen av at elevene hadde så god adgang til undervisningsmateriellet. Hva deltageren ville peke på som mindre heldig, er at skolen ikke gir noe fagbrev for det sivile liv.
 
   Den generelle orienteringen om skolen ble gitt av fungerende sjef, maj Hope og av major Magnussen. Skolen er nå 2 årig og gir full befalsutdannelse ved siden av spesialistutdannelsen. Plikttjenesten er nå 3 år, mot tidligere 2 år. Lutvann har godt ord på seg ute blandt de unge - det viser søkningen til skolen klart. Ved hvert opptak har det gjerne meldt seg to til tre ganger det antal elever man har plass for. Søkerne vet at skolen gir en god utdannelse som gir store muligheter i det sivile liv.
   For uten befalskolen har man på Lutvann en omfattende kursus- virksomhet. det gis kompletterende utdannelse til befal og offiserer som trenger å bli kjent med alt det nye som stadig kommer til på elektronikkens område. 
   Etter gårsdagens besøk på Lutvann skal gruppen av bedriftsledere i dag få se en av Luftforsvarets radarstasjoner, nemlig Gråkallen i Trondheim.
Sjt Aardal viser frem flyradioutstyr til direktør David Andersen. Andersen drev selv radiofabrikk i Oslo
Aftenposten 13-jul-1967
55 nye sersjanter til Luftforsvaret.

55 nye sersjanter er nylig uteksaminert fra Luftforsvarets befalskole for sambands- og radarpersonell på Lutvatn i Oslo. Dette er det første kull som er utdannet i samsvar med den nye befalsordningen, med 2 års skole og 3 års plikttjeneste. 
   Beste elev ble sjt. Kolbjørn Sivertsen, Syd-Varanger, med hovedkarakteren 1.71 (Mtf) han ble også best i kategorien Marconi bakkeradar. I standard bakkeradar ble sjt. Eiliv Kletvang, Tynset best. Best på fjernskriver/chiffer ble sjt. Martin Flølo, Breim i Nordfjord. På radarsikte/LLVA ble det Tor Jacobsen Oslo, Bakkeradio Olac Dugstad, Voss, NIKE radar Roy Henry Olsen, Sarpsborg og på NIKE rakett, Helge Thomassen, Lierbyen. 
   Fem danske elever har gjennomgått befalskolen med spesialisering på NIKE- utstyr.
Aftenposten 26-sept-1969
Dyktige karer ved befalskole.

47 Befalselever kunne torsdag trekke i sersjantuniform etter å ha mottatt sine vidnemål ved Luftforsvarets befalskole for sambands- og radarpersonell ved Lutvatn i oslo. Sersajantene begynte utdannelsen i september 1967 og skal i 3 år gjøre tjeneste som spesialteknikere ved Luftforsvarets stasjoner.
   Inspektør og sjef for Luftforsvarets skoler, oberst J.P.Øgland, delte ut vidnemålene og roste kullet for særdeles gode eksamensresultater. Beste elev ble Roar Luethcke, Oslo. Han oppnådde karakteren 1.57 på Bakkeradarlinjen. Dette er det beste resultatet siden den nye befalsskoleutdannelsen startet i 1965.
4 mars 1971
Vinterøvelse for Luftforsvarets Befalselever.

I tiden 6 til 12 mars skal 36 befalskoleelever fra Luftforsvarets befalskole for Sambands- og Radarpersonell på Lutvatn ved Oslo avholde sin årlige vinterøvelse i Torpo i Hallingdal.
   Elevene som før har grunnleggende vintertjeneste fra Lutvatn skal gjennomgå disipliner som bivuakktjeneste, skyting, rastjeneste, leting etter bortkomne personer samt skiinstruksjon, langrenn med og uten pakning og en fjellmarsj. Leder er kapt R. Chramer.
Atenposten 4 mars 1974
Sjefsskifte på Lutvatn.

   Oblt. Georg Haakon Aasen sa forleden takk for seg som sjef for LBSR (Luftforsvarets befalskole for sambands- og Radarpersonell) på Lutvatn i Oslo. Som ny sjef ble innsatt oblt. Andreas Karl Tenfjord.
   Oblt. Aasen har virket som sjef ved Lutvatn siden 1959. Han startet sin militære løpebane for alvor ved krigens utbrudd, og gjorde en fin innsats som flytelegrafist og signaloffiser ved de norske styrkene i England. Han er tildelt utmerkelsene Haakon den VII's 70års medalje, Honorary member of the British Empire, 1939 -45 Star og Atlantic Star. Aasen kommer opprinnelig fra Førde. Han går nå over i pensjonistenes rekker.
   Oblt. Tennfjord som nå har overtatt kommandoen ved Lutvatn er 61 år gammel. Han startet sin karriere under siste krig og kommer opprinnelig fra Tennfjord ved Ålesund.
   
Tennfjord til venstre. Aasen il høyre
14 okt 1974
Østlandsmesterskap i militærløp.

Luftforsvarets Østlandsmesterskap i militærløp ble avviklet i Østmarka fredag med Luftforsvarets Befalskole for Sambands- og Radarpersonell, Lutvatn som teknisk arrangør. Løpet omfattet en 14 km løype med fem innlagte disipliner, deriblant orientering. Det var 60 deltagere fordelt på 6 aldersklasserfra 19 til 59 år.
   Klassevinnerne ble:
      Klasse 1 under 20 år: Flysoldat Strandhagen, Rygge flystasjon.
      Klasse 2 20-34 år    : Sjt Søvik - Østlandsmester totalt.
      Klasse 3 35-42 år   : Kapt Bergli.
      Klasse 4 43-49 år   : Stabssjt Bentestuen.
      Klasse 5 50-54 år   : Kaptein Braaten.
      Klasse 6 55-59 år   : ajor Bjørnland.
Aftenposten 5 april 1976
60 nye stillinger ved luftforsvarets tekniske skolesenter.

Ved utgangen av 1976 vil det bli opprettet 60 nye stillinger ved Luftforsvarets Tekniske Skolesenter på Kjevik ved Kristiansand S. Det er en følge av at Luftforsvarets Befalskole for Sambands- og Radarpersonell på Lutvatn skal legges ned og undervisningen overføres til Kjevik.
   Skolen får over 600 elevplasser og byggingen av selve skolen og elevforlegninger er godt i gang skriver avisen Sørlandet.
Aftenposten 6 juli 1991

50 år. Ingeniør og adjunkt Arne Småge

Småge er født i Aukra. Han tok eksamen ved Trondheim ingeniørskole i 1968. Etter 6 år som teknisk offiser i Luftforsvaret med tjenestested på Lutvatn i Oslo, i Vardø og på Gråkallen i Tronheim. Senere arbeidet han  i 8 år som instrumentingeniør ved NTH. Deretter har han 15 år som lærer og adjunkt ved Aukra videregående skole.

Aftenposten 11 okt 2003
75 år. Thor Martin Benham.

   Jubilanten har Oslo sjømansskole, 1 telegrafist 1945-1946. Han var i Luftforsvaret 1947- 1948 som telegrafist, senere som sambandsleder. Han har vært stasjonert ved LSS Lutvatn, Kuhaugen, Bardufoss, Banak, Sola og sist ved Mågerøy på Tjøme.
Aftenposten 6 april 2010
60 år. Knut Thirud Marcussen.

   Knut  Marcussen arbeider i dag hos Robot-Norge AS med salg av industriroboter. I 1977 ble han ansatt hos ESAB AS, Larvik der han introduserte ASEA's sveiseroboter på det norske markedet. Etter 17 år med ansvar for sveiseroboter hos ESAB begynte han hos ABB Robotics, Bryne med salg av roboter i alle segmenter i norsk Industri. Knut Marcussen har fått Norges Vel's  medalje for lang og tro tjeneste. Jubilanten er utdannet ved LBSR, Luftforsvarets befalskole for sambands- og radarpersonell på Lutvatn i Oslo i 1970. Han tjenestegjorde 5 år i Luftforsvaret og jobbet deretter en treårsperiode innenfor databransjen i Oslo.
Aftenposten 4 mai 2011.
75 år. Kåre Johan Høydal.

   Jubilanten var ansatt ved institutt for Energiteknikk, Norsk data, I videregående skole og Lokaldata as. Jubilanten er født i Volda. Han er utdannet ingeniør på reguleringsteknisk linje, radartekniker ved Luftforsvarets sambands- og radarskole Lutvatn. Han har pedagogisk utdanning ved høyskolen i Akershus. Jubilanten er pensjonist, men liker å feriere i Spania i perioder.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

04.10 | 22:01

Hei! Gikk på 3/67 og vi hadde et topp 50 års jubileum lørdag 30 september. Tenk at jubileet ble arrangert i bafalsmessa på Lutvann. Topp!

...
28.09 | 14:34

Flyradio kull 2/62

...
06.08 | 22:57

Han som sitter i stolen til venstre er Mørch , til høyre i bakgrunnen foran vinduet er Håkon Anduglen

...
16.07 | 15:06

Er du på ferie, Aune, eller kommer ikke denne siden opp? Har fått en kort kontakt med Vidar Elve. men han ville ikke han noen kontakt med militære...?

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE