Luftforsvarets sambands og radarskole (LSRS)
Artikkel av Oblt. G.H. Aasen
Luftforsvarets sambandsskole - som skolen dengang het, fikk en tidlig start. Alle som tjenestegjorde i Luftforsvaret i 1945 vil huske at forsvarsgrenen ble stillet over for en meget konkret oppgave som måtte tas fatt på umiddelbart etter våpenstillstanden, i den tiden da alle var mest innstillet på å feire freden, frigjøringen og den strålende sommeren.

Royal Air Force' 88 Group hadde i mars 1945 etablert et spinkelt nett av rutegående kommunikasjonsfly som var nødvendig for å lette den militære og ikke minst den voksende sivile administrasjonen. At 88 Group's oppgave også var å etablere alliert luftmilitær kontroll trådte kanskje ikke så tydelig fram, så fredelig som tingene utviklet seg. Men elementene var på plass og fungerte. 88 Group skulle hjem, og vi skulle overta. Nå var vi vel ikke så dårlig forspent når det gjaldt dette med å operere flyplasser og fly, og å vedlikeholde disse. Det hadde jo våre skvadroner vist at de kunne, og kunne til gangs under de mest krevende forhold som til da kunne tenkes. Helt annerledes var det med det elektroniske støtteapparatet. Dette apparatet har vi alle fått lære en god del om i årene etterpå. Målet var å overta og drive de sambands- og navigasjonshjelpemidler som R.A.F. hadde etablert, slik at flykommunikasjonene kunne gå.
Lyttepost for radiosamband
De første skoleklassene
Bakgrunnelsen for opprettelsen av skolene kan dere lese over. Først fikk skolen låne lokaler av telegrafskolen i Kirkegaten 9 nede i byen og det første kullet på hele 71 elever startet den 7 juli 1945. Kurset varte ca 2 måneder og tok sikte på å spesialutdanne telegrafister for sikringstjenesten. Deretter kom sikringstelegrafistkurs nr 2 som startet 4 oktober 1945.
Resultatet: R.A.F.'s kommunikasjonsnett, peilestasjoner etc ble overtatt punktlig på den fastsatte dagen, og ble drevet tilfredstillende. Ikke uten knirk og slett ikke uten medvirkning av hellet, som den sommeren og høsten gav oss værforhold som gjorde det mulig å fly med minimum navigasjonsbistand fra bakken. Den første kneiken var overvunnet, og nå rullet det videre med utdannelse av radiosendervakter og fjernskriveroperatører.
De føste radarteknikerne startet 10 desember 1945 og radioteknikerne startet 20 mai 1946. Det første fullstendige telegrafistkurset startet 30 september 1946 og konvertering for flytelegrafister den 14 oktober samme år. Vi ser allerede i 1946 at utdannelsen var ganske assortert etter den tidens krav og pekte framover mot det arsenal av spesialisering som kom etterhvert. Noen og tyve forskjellige typer av utdannelse som den senere elektroniske revulosjon førte med seg.
Her var det ikke bare elektronikk, men utrolig mye mekanikk også i en fjernskriver!
Sambandsskolen
I samme tidsrom flyttet sambandsskolen fra sin midlertidige tilværelse på Kjeller til sitt eget etablissement på Lutvatn. Etter vår tids krav, var det ikke rare sakene. En samling typiske tyskerbrakker, et dusin tømmerbygninger, et staselig "Kasino" bygget i gråstein og tømmer, og et kjøkken med spisesal. Men stedet tilfredstilte de øyeblikkelige krav, og hva som var viktigere; det hadde muligheter. Med sin relativt sentrale beliggenhet burde administrasjonen falle enkel og billig, og først og fremst; herfra kunne man med den aller største letthjet trekkes på lærekrefter fra sivile instanser og militære staber i Oslo og på Kjeller. Disse mulighetene har skolene i alle år hatt den aller største nytte av.
Gutta med lynet på skulderen var av kremen av norsk ungdom og var populære på byen.
Ressurser
Da som nå var det vanskelig med penger, da som nå måtte behovene bli heller overmodne før de ble luktet på. Men lykken ville at skolen i disse første og vanskelige år hadde en sjef som verken manglet initiativ, arbeidskraft eller evne til å manøvrere i vanskelig farvann, nemlig H.M. Nicolaysen. Enda viktigere var det imidlertid at Luftforsvarets daværende sjef, general Bjarne Øen, som en av de få, så at dette var et vitalt felt som måtte beherskes for å oppnå effektivitet i luften. Hans klarsyn og mot til å ta dristige avgjørelser ga støtet til at vi i dag har omfattende elektroniske systemer i operasjon, som vel de fleste ser på som en selvfølge. Tingene var ikke så selvfølgelig den gangen.
Utbygging
To moderne lettbetong kaserner, en befalsmesse, et undervisningsbygg av tre og et moderne administrasjons- og undervisningsbygg i lettbetong ble bygget. Videre ble det byggd et intendanturdepot, enda et undervisningsbygg i tre med 4 klasserom og enda en kaserne (nå i tre etasjer) i lettbetong, en sykestue og en kantine/velferdsbygg i betong.
Investeringene i nye bygninger ved skolen beløp seg til 4 mill.kr.
Parallelt med dette ble de gamle bygningene satt i forsvarlig stand og ominnredet for skoleformål. Mannskapsmessen med tilhørende kjøkken gjennomgikk omfattende utbedringer og modernisering. Det gamle "Kasinoet" ble i to etapper ominnredet og satt i stand med utstrakt bruk av dugnad, og ble etterpå en av Luftforsvarets mest tiltalende befalsmesse.
I alt disponerte skolen etterhvert 35 moderne klasserom/ -laboratiorier og en forlegningskapasitet for vel 400 mannskaper.
Fysisk trening og friluftsaktiviteter
Det var vesentlige mangler ved skolen. Den hadde ingen gymnastikksal. På tross av at skolen til en hver tid var ansvarlig for at 2-300 norske gutter i alderen 17 til 20 år skulle få nødvendig fysisk aktivitet. Heldigvis hadde leiren marka rett utenfor porten, og denne ble benyttet godt. En fotballbane ble også anlagt og denne ble islagt om vinteren. Så utendørsaktivitetene var bra.
Befalsforlegning
På tross av at skolen var programforpliket til å undervise befal og forpleie befal ble det aldri bygget en befalsforlegning. Både instruktører og befal på kurs måtte forlegges på mannskapskasernene. Derfor var heller ikke den nevnte forlegningskapasiteten for vel 400 mannskaper reell. Den var langt mindre. Den ble redusert i den utstrekning skolen hadde inneboende instruktører og befal som elever.
Organiseringen av utdannelsene
Man baserte seg på R.A.F.'s modell med gruppe I og gruppe II personell. Gruppe I omfattet personell med lengre utdannelse og etterfølgende plikttjeneste. Gruppe II omfattet vernepliktig personell med kortere utdanning. Gruppe I - kursene var til begynne med av ca 10 måneders varighet og etterfulgtes 2 års plikttjeneste. Kursene omfattet teknikerutdannelse for samband og radar, samt telegrafistutdannelse. Etterhvert ble det også teknikerutdannelse for alle typer av elektronisk utstyr på bakken og i flyene, herunder radarmateriell og navigasjonsutstyr. Gruppe II utdannelsen omfattet operatørutdanning av de forskjellige typer samt radiosendevakter.
Spesialistutdanningen
Siden midten av 1950 årene gikk utviklingen av spesialiseringen svært gradvis, og reflekterte kompromisset mellom ønsket om ikke å utdype spesialiseringen for mye på den ene siden og på den andre siden det presset som kom av den kolossale utviklingen av anvendelse av elektronikken og kompleksiteten av utstyret. Stort sett har spesialiseringen tvunget seg fram, det ble to typer av radarspesialister, 2 typer av flyradio/radar spesialister og 2 typer av elektronisk linktrener-spesialister. Dels kom dette av hensynet til den praktiske anvendelsen av teknikerne, dels kom dette av at man hadde en begrenset tid til disposisjon for treningen av teknikerne. Kompeksiteten har stadig presset på for å øke treningslengden og tangerte i slutten av 1950 årene 21 måneder.
Denne utviklingen måtte bringes under kontroll ved drastiske tiltak og fra 1959 har tiden holdt seg innenfor vernepliktstiden på 18 måneder. For de fleste spesialistene ble det gjennomført 10 måneders grunnkurs og 6 måneders spesialisering. Spesialistutdanningen var basert på realskolekompetanse og gjennomføring av en opptaksprøve hvor både psykiske, fysiske og kunnskapsmessige forhold ble testet. Etter søknad på skolen måtte aspirantene konkurrere seg til opptak på skolen.

i 1960 årene var skolen godt innarbeidet, syntes å møte de krav som tjenesten ute ved stasjonene krevde og hadde vunnet alminnelig anerkjennelse i sivile bedrifter som etterhvert ansatte spesialistutdannet personell i sin tjeneste. Fordelen var at disse teknikerne hadde gjennomført 2 års praktisk arbeid ute på stasjonene i tillegg til utdanningen. Det viste seg at mange fikk gode sivile stillinger etter gjennomført plikttjeneste.
Denne utdanningen hadde en tilleggsfordel. Det var en internatskole hvor elevene også ble oppdradd og påvirket karaktermessig i en grad som ellers ikke er mulig.
Offisersutdanningen
Offisersutdanningen på Lutvatn tok sikte på å utdanne ledere innen avansementsfeltet "Elektronikk". Normalt kom den etter gjennomført høyere teknisk utdanning (2-3 år) og etter flere års variert tjeneste. Utdannelsen ved denne skolen var ca 10 mndr og tok sikte på å gi offiserene adekvate kunnskaper om:
- Generell organisasjon og oppbygging av det norske forsvaret og NATO.
- Administrasjon, administrative prinsipper og bestemmelser i Luftforsvaret og NATO.
- Matematiske og fysiske teorier som danner grunnlag for elektronikken. (Videreføring)
-Den elektroniske tjenesten i Luftforsvaret og tilstøtende sivile og militære organisasjoner.
- Nye typer av elektroniske innretninger som er eller forventes tatt i bruk.
- Militære disipliner og arbeidsledelse.

I motsetning til den øvrige utdanningen på Lutvatn, tok ikke denne offiserskolen sikte på høyt oppdrevet spesialisering, men på å heve offiserenes kunnskaper for planleggende og ledende tjeneste på stabs- og avdelingsnivå i Luftforsvaret.
Oppsummering
Skolens virksomhet innenfor operativ sambandstjeneste (10-feltet) og teknisk elektronisk tjeneste (30-feltet) omfattet et dusin forskjellige kurstyper fra 1 til 4 måneders varighet for utdanning av sivilt personell og vernepliktig personell på mekaniker og operatørnivå.
De fleste av offiserene i disse bransjene fikk sin første faglige tekniske utdanningen ved skolen. Mange fikk senere høyere utdanning ved høgskoler i inn og utland.
Skolen har hatt elever fra det danske flyvåpen, fra hæren , sjøforsvaret og fra norske sivile etater.
Fra 1945 til skolen gikk over til å bli befalskole (LBSR) er 6000 elever uteksaminert. I 1962 produserte skolen ca 110 000 elevdager. Som avslutning kan det vel sies at alle 6000 fikk en utdanning de selv og forsvarsgrenen har hatt stor nytte av.

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Per Madsen | Svar 26.06.2015 14.15

Min far, Odd Madsen, var på Lutvann i mange år. Har et stort bildearkiv som skal digitaliseres kommende år. Jeg vil gjerne bidra med bilder.

Gunnar 29.06.2015 02.56

sorry,skrev feilpå e-postaddressen

Gunnar 29.06.2015 02.50

Høres veldig interessant ut. Som du kanskje har sett er det mest bilder fra 1964 og framover. Veldig morsomt om det var bilder i dette arkivet fra tiden før 64.

Kristian Wennberg | Svar 06.02.2012 10.55

Vil bare gi meg tilkjenne.Gikk på spes 3/59B 0g endte opp med spesialisering på mock-up`n på Gardermoen høsten 60/61.Ferdig på Lutvann våren 61.

BJÖRN OLAV SVANBERG | Svar 13.03.2011 00.08

Flott tiltak. Vil grave fram materiale fra LBSR-tiden. Kan takke tiden i Luftforsvaret for hele min sivile karriere! Fantastisk samhold og korpsånd.
MVH B.O.S.

Nils Tovik | Svar 07.03.2011 01.38

Flott tiltak dette! Jeg gikk på Lutvann i kull 4/68. Het Ulland til etternavn den gangen (40 Ulland!). Har mange gode minner fra tiden på Lutvann.

Åge B. Eriksen | Svar 05.03.2011 11.58

Veldig bra at dette er kommet i gang. Tidl spes 3/58. Fjernskriver/Chiffer

Gunnar Halvorsen 05.03.2011 13.02

Har du noen bilder eller noe du kan skrive om. Jeg har jo gått senere enn deg. 2/64 og har liten kunnskap om fjernskiversiden. Har Kjenner best radar og data.

Robert Østgård | Svar 04.03.2011 17.26

Meget interessant. G H Aasen var Sjef i min tid. Når skrev han dette?

Per Aakvik 04.03.2011 18.23

Ob.lt. Aasen skrev artikkelen i Norsk Luftmillitært Tidsskrift vol. 14, 1963.
Han overtok som skolesjef etter Ob.lt. Trygve Ringereide (d. 16.9.10) i 1960.

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

25.04 | 21:17

Er det noen som hører noe om de kjekke folkene som gikk på 1/67? Jeg er en av dem og jeg hører at noen er døde(?) Hilsen 22 Løvlie orunlov@gmail.com

...
04.04 | 00:45

Nei, jeg vet ikke hvor det har blittav.I en periode gikk alt over styr og stein.

...
04.04 | 00:34

Det er nok flere som ikke er registrert på riktig spesutdanning. Skal rette opp det du har kommentert.

...
30.03 | 11:17

Spesialist 2/64 Oversikt Bakkeradio. Her mangler blandt annet Willy Løvdal og Tore Berge. Sannsynligvis også flere .

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE